Det er bare en vei – det er din vei

Du følger dine egne spor, men ikke alltid og overalt finner du dem. Der er de dekket av glemsel. Og du vandrer rundt i mørket. Du løper frem og tilbake og graver veien dypere og dypere inn i deg selv. Til du endelig finner sporene dine igjen! Eller – du kan ikke finne sporene dine lenger og du gå nye veier. Setter nye lyspunkter mens du transformerer det gamle. Du snu verden opp og ned og skaper alt på nytt. Det er ikke alltid klart for deg at du gjør det. Men himmelen sender deg tegn, viser at noe beveger seg, at noe skjer. Ikke alltid har du ord for det, men du snakker i søvn og om morgenen vet du plutselig alt på en gang.
Noen ganger savner du et lite stykke, et gap, en nesten uovervinnelig avgrunn. Men en venn rekker deg hånden sin og du hopper lett over den. Og dere går sammen et stykke. Lenge. Til det er tid for deg å dra videre. Vennen vinker til deg, du vinker til ham. Nå vet dere hvor dere skal finne hverandre, dere er aldri langt fra hverandre – i hjertet.
Din vei vil alltid finne deg. Du er aldri virkelig alene. Ditt hjerte vet veien. På denne måten møter du skyggene dine, betaler gamle regninger, fordi det er derfor du ha kommet. Du rydder opp fortiden mens du bygger fremtiden.
Vinden blåser hemmeligheter til deg, han hvisker om andre verdener. Han tar din kjærlighet med seg og distribuerer den der den mangler. Det regner tårer av glede fra universet ditt – de gir vann til  jorden der den er tørr. Alt blomstrer rundt deg. Livet strømmer fra dine hender, kysser jorden der føttene dine velsigner den.
Letthet følger deg på foten. Du rir med vinden, havet, fjellene, elvene og fordeler gullet ditt. Skogen rasler av lykke, vannet krøller seg av glede.
Smerter går bort når du anerkjenner dem og helbreder dem med medfølelse.
Sinnet forsvinner i havet. Med et skrik vil du bli født igjen. Fra dybden av livmoren spyttet ut som en fisk på landet først. Men vingene vil vokse, føttene vil vokse, alt du trenger, jorden vil bære deg. Hun bærer deg, hun vuggerr deg, hun er lykkelig med deg. En engel på jorden går nå, i kjærlighetens tegn blir jorden født igjen, gjennom deg, gjennom mange, som deg.
Jorden puster, den puster gjennom deg.
Jorden elsker, hun elsker gjennom deg.
Jorden er ny, vær du også ny som den.
Ambika