Fra redselen til å gjøre feil til motet å leve din kraft

Lyksalighet ligger i sjelen vår, men den kan være uoppdaget, skjult eller gjemt. Mange lag kan ligge over lykkens kjerne i vår sjel. Men vi kan skritt for skritt finne frem til lykken inn i oss selv, fjerne lag om lag som er i vei og bålseremonien hjelper oss med det.

I dag er nymåne og jeg er i Frankrike. Jeg laget en ildseremoni for første gang her ved havet. I går gikk jeg allerede en tur ved havet. Solen skinnet og det var magisk å kjenne på havets kraft. Vannet glitret som tusen stjerner. Jeg så lenge inn i lyset, til jeg kjente plutselig en forandring. Jeg begynte å føle ubehag og redsel og forsto først ikke hva som skjedde. Men så kjønnte jeg at noe gammel kom opp i meg, en minne, en redsel til å ha gjort en stor feil. Og på grunn av å være redd til å gjøre feilen igjen, ville jeg ikke tar skrittet og sier fullstendig ja til meg selv og min kraft. Jeg visste at tiden var inne for å la gå slipp på denne redselen og si ja til hele meg. Også til mine feil, til at jeg ikke er perfekt og ikke kan alt. Og at andre også kan ta feil.

Jorden formidler meg at det er viktigere at vi kan tilgi, enn at vi bedømmer oss selv og andre til å gjøre feil. Og at det er viktigere, sunnere og bedre å leve seg selv, sine drømmer, sin kraft, enn å ikke gjøre det. Og det er det som vil gjør deg lykkelig, ikke noe annet…

Jeg tenkte, det værste er jo egentlig en verden hvor alt må være perfekt. Da legger man stor press og forventning på seg selv og andre i stedenfor åpenhet og mulighet til å lære noe nytt. Noe man kanskje ikke har gjort før, noe man er redd for, men har egentlig veldig lyst å gjøre. Og da står man seg selv i vei. Kanskje fordi noen har sagt en gang, at jeg hadde gjort feil, eller skjeftet på meg fordi jeg gjorde en feil. Men hva er så feil md å gjøre feil? Er vi ikke her for å lære? Jeg besluttet å ikke bedømme meg selv lenger, ikke kritisere meg selv, men heller åpner meg selv opp til å lære nye ting og våger meg ut på ukjent terreng. Tårene rannte og jeg følte jeg kan la gå slipp på all redselen og jeg kjente letthet. Havet, sol og vinden hjelper meg. Mine hjelpere er med meg. Jeg er ikke alene og jeg kan og jeg vil si ja til hele meg selv.

Jeg gikk et stykke videre og fant en plass omgitt av store steinblokker som kallte meg. Det var vakre steiner, men jeg kjente plutselig igjen et trykk og en tyngde på hjerte mitt. Jeg visste at jeg skal tilbake til plassen for å lage bålet der og løse opp alt.

I dag kom jeg ditt og alt som var tung, var forsvunnet og plassen sa at jeg kan gjerne lage bålet mitt her. Det blir et lite bål, og det var ikke lett å få bålet til å brenne. Men jeg kjennte på energiene i meg, som begynte å flyte sammen med omgivelsene.

Det er en begynnelse av noe nytt på nymånen nå. Det er sagt at vi kommer i en ny fase i utviklingen på jord etter 10 år i elementet vann, blir det når 10 år i elementet jord, som gir oss nye muligehter til å realisere drømmene våre på jord. Det er virkelig tid nå til å være lykkelig og la gå slipp på alle negative følelser. Vi kan drømme våre drømmer inn i virkeligheten nå.